Etter flere tiår med systematisk undertrykkelse i hjemlandet Øst-Turkestan (kjent som Xinjiang), har mange uigurer risikert alt for å unnslippe Kinas statlige kontroll. Siden det kinesiske kommunistpartiet (KKP) annekterte regionen i 1949, har uigurene vært utsatt for massiv overvåkning, religiøse restriksjoner, tvungen assimilering og vilkårlig fengsling. Med få lovlige muligheter til å forlate Kina, har noen uigurer flyktet via farlige landeveier—ofte endt opp i Sørøst-Asia, hvor Thailand ble et midlertidig tilfluktssted for mange. Men det har også blitt åsted for et av de mest foruroligende kapitlene i uigurkrisen.
I mars 2014 pågrep thailandske myndigheter rundt 220 uiguriske menn, kvinner og barn for ulovlig innreise. Til tross for at de var asylsøkere på flukt fra forfølgelse, ble de fengslet i immigrasjonsinterneringssentre under forferdelige forhold. Minst fem uigurer døde under interneringen—inkludert et nyfødt barn og et lite barn som led av tuberkulose.
I juli 2015 deporterte Thailand med makt 109 uigurer til Kina på et spesialfly, til tross for internasjonale protester og velbegrunnede frykter for forfølgelse. Kinesiske statlige medier stemplet dem som separatister, mens menneskerettighetsorganisasjoner fordømte deportasjonen som et klart brudd på folkeretten.
I årene etter klarte Tyrkia å sikre gjenbosetting av 173 uigurer—hovedsakelig kvinner og barn—men andre forble fengslet i Thailand. Per tidlig 2025 satt 48 uiguriske menn fortsatt i forvaring, mange av dem uten tiltale i over ti år.
Den 27. februar 2025, til tross for økende internasjonalt press, deporterte Thailand ytterligere en gruppe på 40 uiguriske menn med makt. Vitner rapporterte om fengselsbusser og tildekkede lastebiler eskortert av politi, og de internerte ble plassert på China Southern Airlines-fly CZ5246, som landet i Kashgar, en by i Øst-Turkestan.
I forkant av februar-deportasjonen sendte 48 uiguriske internerte en bønn til det internasjonale samfunnet med advarselen:
Vi kan bli fengslet, og vi kan til og med miste livet… Vi ber innstendig alle internasjonale organisasjoner og menneskerettighetsengasjerte land om å gripe inn umiddelbart.
To menn hadde levert asylsøknader til UNHCR, men ble nektet tilgang av thailandske myndigheter. I protest startet de internerte en sultestreik. Til tross for tilbud om gjenbosetting fra land som USA, Canada og Australia, gikk Thailand videre med deportasjonen, angivelig under press fra Beijing og et ønske om å markere 50-årsjubileet for diplomatiske forbindelser mellom de to nasjonene.
Kinas nyhetsbyrå Xinhua hevdet at deportasjonen var del av en felles antikriminalitetsaksjon, og publiserte nøye regisserte opptak av en uigurisk mann som ble gjenforent med familiemedlemmer. Skjebnen til resten av de deporterte er fortsatt ukjent.
Denne handlingen har fått bred fordømmelse. FNs høykommissær for menneskerettigheter, Volker Türk, kalte deportasjonen «et klart brudd på internasjonale menneskerettighetslover og -standarder». Det amerikanske utenriksdepartementet, Canadas utenriksdepartement, Europaparlamentet og flere menneskerettighetsorganisasjoner—inkludert Human Rights Watch og Amnesty International—fordømte Thailands handlinger og ba om en umiddelbar stans i tvangsdeportasjoner.
Rettslig sett utgjør Thailands deportasjon av uiguriske flyktninger til Kina et brudd på flere sentrale internasjonale rettsprinsipper, blant annet prinsippet om non-refoulement. Nedfelt i 1951-flyktningkonvensjonen og FNs konvensjon mot tortur, forbyr dette prinsippet retur av personer til land der de risikerer tortur, forfølgelse eller umenneskelig behandling. Å deportere uigurer til Kina, hvor vilkårlig fengsling, tortur og tvungen assimilering er dokumentert, bryter dette prinsippet. Det er også et brudd på artikkel 14 i Verdenserklæringen om menneskerettigheter, som garanterer retten til å søke asyl mot forfølgelse. Thailands beslutning om å nekte UNHCR tilgang til de internerte og hindre asylbehandling undergraver denne retten. I tillegg brytes forbudet mot vilkårlig fengsling, da det å holde mennesker i over et tiår uten rettssak eller juridisk avklaring strider mot internasjonale menneskerettighetsnormer og traktater Thailand har sluttet seg til.
Per april 2025 var tre uiguriske menn med kirgisiske pass, som hadde vært internerte i Thailand, blitt gjenbosatt i Canada etter vellykket inngripen fra UNHCR. Deres løslatelse viser hva som kunne vært mulig for de øvrige internerte dersom rettssikkerhet og flyktningbeskyttelse hadde blitt fulgt. Men dessverre er skjebnen til de deporterte 48 uiguriske mennene fortsatt innhyllet i taushet. Bortsett fra noen medieiscenesatte gjenforeninger finnes det ingen bekreftet informasjon om resten, noe som gir grunn til alvorlig frykt for fengsling eller noe enda verre.
Den tvungne deportasjonen av uigurer fra Thailand til Kina er ikke bare en humanitær tragedie—det er et brudd på internasjonal rett og en anklage mot verdenssamfunnets passivitet. I en verden som hevder å forsvare menneskerettigheter, kan slike handlinger ikke få fortsette. Regjeringer, internasjonale organer og sivilsamfunn må holde ansvarlige dem som muliggjør slike overgrep. Fremfor alt må vi sørge for at ingen flere uiguriske liv går tapt eller knuses fordi de søkte frihet fra forfølgelse.
Nedenfor kan du utforske det interaktive kartet.
