Etter flere ti\u00e5r med systematisk undertrykkelse i hjemlandet \u00d8st-Turkestan (kjent som Xinjiang), har mange uigurer risikert alt for \u00e5 unnslippe Kinas statlige kontroll. Siden det kinesiske kommunistpartiet (KKP) annekterte regionen i 1949, har uigurene v\u00e6rt utsatt for massiv overv\u00e5kning, religi\u00f8se restriksjoner, tvungen assimilering og vilk\u00e5rlig fengsling. Med f\u00e5 lovlige muligheter til \u00e5 forlate Kina, har noen uigurer flyktet via farlige landeveier\u2014ofte endt opp i S\u00f8r\u00f8st-Asia, hvor Thailand ble et midlertidig tilfluktssted for mange. Men det har ogs\u00e5 blitt \u00e5sted for et av de mest foruroligende kapitlene i uigurkrisen.<\/p>\n\n\n\n
I mars 2014 p\u00e5grep thailandske myndigheter rundt 220 uiguriske menn, kvinner og barn for ulovlig innreise. Til tross for at de var asyls\u00f8kere p\u00e5 flukt fra forf\u00f8lgelse, ble de fengslet i immigrasjonsinterneringssentre under forferdelige forhold. Minst fem uigurer d\u00f8de under interneringen\u2014inkludert et nyf\u00f8dt barn og et lite barn som led av tuberkulose.<\/p>\n\n\n\n
I juli 2015 deporterte Thailand med makt 109 uigurer til Kina p\u00e5 et spesialfly, til tross for internasjonale protester og velbegrunnede frykter for forf\u00f8lgelse. Kinesiske statlige medier stemplet dem som separatister, mens menneskerettighetsorganisasjoner ford\u00f8mte deportasjonen som et klart brudd p\u00e5 folkeretten.<\/p>\n\n\n\n
I \u00e5rene etter klarte Tyrkia \u00e5 sikre gjenbosetting av 173 uigurer\u2014hovedsakelig kvinner og barn\u2014men andre forble fengslet i Thailand. Per tidlig 2025 satt 48 uiguriske menn fortsatt i forvaring, mange av dem uten tiltale i over ti \u00e5r.<\/p>\n\n\n\n
Den 27. februar 2025, til tross for \u00f8kende internasjonalt press, deporterte Thailand ytterligere en gruppe p\u00e5 40 uiguriske menn med makt. Vitner rapporterte om fengselsbusser og tildekkede lastebiler eskortert av politi, og de internerte ble plassert p\u00e5 China Southern Airlines-fly CZ5246, som landet i Kashgar, en by i \u00d8st-Turkestan.<\/p>\n\n\n\n
I forkant av februar-deportasjonen sendte 48 uiguriske internerte en b\u00f8nn til det internasjonale samfunnet med advarselen:<\/p>\n\n\n\n
\nVi kan bli fengslet, og vi kan til og med miste livet\u2026 Vi ber innstendig alle internasjonale organisasjoner og menneskerettighetsengasjerte land om \u00e5 gripe inn umiddelbart.<\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n
To menn hadde levert asyls\u00f8knader til UNHCR, men ble nektet tilgang av thailandske myndigheter. I protest startet de internerte en sultestreik. Til tross for tilbud om gjenbosetting fra land som USA, Canada og Australia, gikk Thailand videre med deportasjonen, angivelig under press fra Beijing og et \u00f8nske om \u00e5 markere 50-\u00e5rsjubileet for diplomatiske forbindelser mellom de to nasjonene.<\/p>\n\n\n\n
Kinas nyhetsbyr\u00e5 Xinhua hevdet at deportasjonen var del av en felles antikriminalitetsaksjon, og publiserte n\u00f8ye regisserte opptak av en uigurisk mann som ble gjenforent med familiemedlemmer. Skjebnen til resten av de deporterte er fortsatt ukjent.<\/p>\n\n\n\n
Denne handlingen har f\u00e5tt bred ford\u00f8mmelse. FNs h\u00f8ykommiss\u00e6r for menneskerettigheter, Volker T\u00fcrk, kalte deportasjonen \u00abet klart brudd p\u00e5 internasjonale menneskerettighetslover og -standarder\u00bb. Det amerikanske utenriksdepartementet, Canadas utenriksdepartement, Europaparlamentet og flere menneskerettighetsorganisasjoner\u2014inkludert Human Rights Watch og Amnesty International\u2014ford\u00f8mte Thailands handlinger og ba om en umiddelbar stans i tvangsdeportasjoner.<\/p>\n\n\n\n
Rettslig sett utgj\u00f8r Thailands deportasjon av uiguriske flyktninger til Kina et brudd p\u00e5 flere sentrale internasjonale rettsprinsipper, blant annet prinsippet om non-refoulement<\/em>. Nedfelt i 1951-flyktningkonvensjonen og FNs konvensjon mot tortur, forbyr dette prinsippet retur av personer til land der de risikerer tortur, forf\u00f8lgelse eller umenneskelig behandling. \u00c5 deportere uigurer til Kina, hvor vilk\u00e5rlig fengsling, tortur og tvungen assimilering er dokumentert, bryter dette prinsippet. Det er ogs\u00e5 et brudd p\u00e5 artikkel 14 i Verdenserkl\u00e6ringen om menneskerettigheter, som garanterer retten til \u00e5 s\u00f8ke asyl mot forf\u00f8lgelse. Thailands beslutning om \u00e5 nekte UNHCR tilgang til de internerte og hindre asylbehandling undergraver denne retten. I tillegg brytes forbudet mot vilk\u00e5rlig fengsling, da det \u00e5 holde mennesker i over et ti\u00e5r uten rettssak eller juridisk avklaring strider mot internasjonale menneskerettighetsnormer og traktater Thailand har sluttet seg til.<\/p>\n\n\n\n
Per april 2025 var tre uiguriske menn med kirgisiske pass, som hadde v\u00e6rt internerte i Thailand, blitt gjenbosatt i Canada etter vellykket inngripen fra UNHCR. Deres l\u00f8slatelse viser hva som kunne v\u00e6rt mulig for de \u00f8vrige internerte dersom rettssikkerhet og flyktningbeskyttelse hadde blitt fulgt. Men dessverre er skjebnen til de deporterte 48 uiguriske mennene fortsatt innhyllet i taushet. Bortsett fra noen medieiscenesatte gjenforeninger finnes det ingen bekreftet informasjon om resten, noe som gir grunn til alvorlig frykt for fengsling eller noe enda verre.<\/p>\n\n\n\n
Den tvungne deportasjonen av uigurer fra Thailand til Kina er ikke bare en humanit\u00e6r tragedie\u2014det er et brudd p\u00e5 internasjonal rett og en anklage mot verdenssamfunnets passivitet. I en verden som hevder \u00e5 forsvare menneskerettigheter, kan slike handlinger ikke f\u00e5 fortsette. Regjeringer, internasjonale organer og sivilsamfunn m\u00e5 holde ansvarlige dem som muliggj\u00f8r slike overgrep. Fremfor alt m\u00e5 vi s\u00f8rge for at ingen flere uiguriske liv g\u00e5r tapt eller knuses fordi de s\u00f8kte frihet fra forf\u00f8lgelse.<\/p>\n\n\n\n
Nedenfor kan du utforske det interaktive kartet.<\/p>\n\n\n\n