Et vendepunkt i folkemordets utvikling?
Etter et tiår med intens og systematisk forfølgelse av uigurer og andre tyrkiske folkegrupper i Øst-Turkistan ser det ut til at det kinesiske regimet har redusert intensiteten i undertrykkelsen de siste årene. Mens verden fortsatt forsøkte å komme seg etter covid-19-pandemien, begynte Kina å ønske turister fra stadig flere land velkommen etter innføringen av sin visumfrie ordning. Dette antas å være et tiltak for å håndtere landets svekkede økonomiske vekst, bekymringer knyttet til deflasjon og behovet for å forbedre sitt internasjonale omdømme. Per desember 2024 kunne borgere fra 38 land reise visumfritt til Kina.
Basert på intervjuer gjennomført av UTJD mellom 2023 og 2024 presenterer denne rapporten bekreftende og ytterligere beretninger om undertrykkelse og undersøker hensiktene bak det kinesiske regimets mulige lettelser i innreiserestriksjonene til Øst-Turkistan.
Mot slutten av 2013 etablerte det kinesiske regimet det som senere ble kjent som omskolerings- og interneringsleirer i det sørlige Øst-Turkistan. I begynnelsen var praktiserende uiguriske muslimer målgruppen, og interneringen varte fra 15 dager til tre måneder. Innen 2017 ble begrepet «masseinternering» brukt i den generelle omtalen av omfanget av regimets interneringskampanje, som etter sigende utviklet seg i flere bølger: først rettet mot vellykkede uiguriske entreprenører og personer med sterk religiøs overbevisning, deretter forfattere og intellektuelle, og til slutt uiguriske myndighetsansatte.
I perioden 2017–2019 levde uigurer i konstant frykt for nattlige razziaer. Mange sov fullt påkledd og hadde en «go-bag» klar i tilfelle de plutselig ble hentet. En av de mest sjokkerende beretningene fra intervjuene var at uigurer generelt var så redde for de utenomrettslige interneringsleirene at enkelte til og med valgte selvpåført fengsling – altså å begå mindre lovbrudd med vilje – for å bli satt i ordinært fengsel i stedet.
Selv om regimet hevdet at alle internerte hadde «fullført opplæringen» innen slutten av 2019, ble mange i realiteten overført til fengsler eller fabrikker med tvangsarbeid. Innen 2023/2024 så regimet ut til å ha tatt i bruk mer skjulte former for internering. Vilkårlig internering fortsatte i 2024, men angivelig med kortere varighet enn tidligere. Årsakene til internering de siste årene har blant annet blitt utvidet til å omfatte kritikk av ekteskap mellom ulike etniske grupper.
Uigurer som velger å reise til Øst-Turkistan, blir utsatt for omfattende kontroll og press om å bli informanter. Regimet har også fortsatt arbeidet med kulturell utslettelse gjennom ødeleggelse av moskeer, uiguriske helligdommer og gravplasser. Uiguriske barn kan nå knapt snakke uigurisk som følge av regimets omfattende sinifisering. Uiguriske innbyggere har blitt tvunget ut av tradisjonelle uiguriske nabolag, for eksempel i gamlebyen i Kashgar, som har blitt omgjort til en Disneyland-lignende temapark for turister.
For en tilfeldig observatør kan det, med Kinas visumfrie ordning, se ut som om landet ønsker å øke turismen, tiltrekke seg utenlandske investeringer og forbedre sitt globale omdømme. For Øst-Turkistan mener det kinesiske regimet imidlertid at det kan skjule og hvitvaske sine ulike menneskerettighetsbrudd under et skinn av «normalitet» tilrettelagt for turister. Selv om lettelsene i innreiserestriksjonene til Øst-Turkistan fremstilles som et tegn på åpenhet, mener vi at dette er et kalkulert tiltak innenfor regimets bredere strategi, med skjulte hensikter utover det åpenbare forsøket på å forbedre sitt omdømme.
Beijings hovedhensikt er å motvirke internasjonal kritikk av menneskerettighetsbruddene i Øst-Turkistan. Ved å invitere utenlandske turister og legge til rette for kontrollerte opplevelser forsøker den autoritære ettpartistaten å fremstille et narrativ om fred, velstand og normalitet. Turister begrenses imidlertid til godkjente områder. Blant intervjuobjektene var det dessuten ikke-uiguriske EU-borgere som fortalte UTJD at de hadde blitt fulgt av sivilkledde tjenestemenn under sine reiser i Øst-Turkistan i 2024.
Ytterligere hensikter bak lettelsene i innreiserestriksjonene til Øst-Turkistan omfatter:
- Å svekke fremdriften i uigurisk menneskerettighetsarbeid på den globale arenaen
- Å legge til rette for overvåkning av den uiguriske diasporaen
- Å skape splittelser blant uigurer i diasporaen og dermed undergrave samholdet som er nødvendig for effektivt menneskerettighetsarbeid
- Å fremme bredere økonomiske og geopolitiske ambisjoner ved å omforme Øst-Turkistan til et viktig næringslivsknutepunkt for Sør- og Sentral-Asia
Les hele rapporten her
Se dokumentarserien som utforsker dette temaet her
