Nylig publiserte norske TV 2 en artikkel om Temu, der det ble reist alvorlige bekymringer rundt selskapets forbindelser til tvangsarbeid. Saken har skapt offentlig debatt om hvordan norske forbrukere og lovgivere bør reagere.
Som svar på saken understreket Adiljan Abdurihim, koordinator i Uyghur Transitional Justice Database (UTJD), at dette problemet ikke er begrenset til ett enkelt selskap eller én sektor.
«Tvangsarbeid er ikke bare et problem innenfor ett område, som detaljhandel», forklarer han. «Det gjenspeiler et langt større mønster på tvers av globale leverandørkjeder – særlig de som er knyttet til Øst-Turkistan. Mange bransjer, fra tekstiler til solenergi og elektronikk, er avhengige av materialer og produkter som stammer fra steder der uigurer og andre minoriteter blir tvunget til å arbeide under tvang.»
Abdurihim påpeker at Norges åpenhetslov, som UTJD brukte til å undersøke solenergiselskaper, er et skritt i riktig retning, men langt fra tilstrekkelig.
«Det trengs strengere lover og håndheving», sier han. «Selskaper må holdes ansvarlige for det som skjer i alle ledd av leverandørkjedene deres – fordi dette handler om grunnleggende menneskeverd og rettigheter.»
Han minner også forbrukerne om at muligheten til å skape endring ikke bare ligger hos lovgivere eller selskaper.
«Når folk blir mer bevisste på de reelle kostnadene ved disse produktene», sier Abdurihim, «kan de velge å støtte virksomheter som tar etikk på alvor. Det er slik vi begynner å håndtere tvangsarbeid i større skala.»
Uyghur Transitional Justice Database (UTJD) publiserte i 2024 en rapport som undersøkte forbindelsene mellom uigurisk tvangsarbeid og den norske solcellepanelindustrien. Undersøkelsen ble muliggjort gjennom Norges åpenhetslov, et juridisk rammeverk som gjør det mulig for sivilsamfunnet og offentligheten å granske det etiske grunnlaget for selskapers leverandørkjeder. Denne loven ga UTJD det juridiske grunnlaget og den praktiske muligheten til å kontakte 20 solenergiselskaper og undersøke om de kunne sikre at leverandørkjedene deres var fri for tvangsarbeid eller råvarer, som metallurgisk silisium, der nesten 24 % per 2023 kommer fra Øst-Turkistan, hvor slike overgrep er utbredt. Funnene avdekket en bekymringsfull mangel på åpenhet: bare fem selskaper svarte, og selv disse svarene manglet tilstrekkelig klarhet, mens 15 forble tause. Dette resultatet fremhever både betydningen av loven og dens nåværende begrensninger når det gjelder å fremme meningsfullt selskapsansvar.
Selv om UTJD har rettet fokuset mot solcellepanelmarkedet, er andre bransjer i det norske markedet fortsatt åpne for undersøkelser, ettersom Kina dominerer sentrale globale industrier med omfattende innkjøp fra Øst-Turkistan, noe som skaper bekymringer knyttet til tvangsarbeid. Over 80 % av Kinas bomull, som utgjør 20 % av den globale forsyningen, kommer fra Øst-Turkistan (https://www.bbc.com/news/world-asia-china-56535822). Innen solenergi kommer 35 % av Kinas polysilisium, som utgjør 75 % av den globale produksjonen, derfra. (https://www.shu.ac.uk/helena-kennedy-centre-international-justice/research-and-projects/all-projects/over-exposed). Ikke bare kles- og tekstilindustrien, men også matvarer er involvert, hvor opptil 17 britiske og tyske detaljhandelsprodukter, inkludert tomater, ble undersøkt og bevist å være fremstilt ved hjelp av uigurisk tvangsarbeid (https://www.bbc.com/news/articles/crezlw4y152o). En annen undersøkelse fant at 76 farmasøytiske produkter eksportert fra Kina utelukkende er produsert i Øst-Turkistan (https://c4ads.org/wp-content/uploads/2024/10/SideEffects-C4ADS.pdf). Aftenposten rapporterte at Oslos Ruter kjøpte 22 elektriske busser fra BYD, et kinesisk selskap knyttet til tvangsarbeid, i tillegg til forbindelser til solenergi (https://www.aftenposten.no/oslo/i/P4M9Ke/elbusser-i-oslo-kobles-til-tvangsarbeid-i-kina).
Med en så omfattende tilstedeværelse av produkter fremstilt med uigurisk tvangsarbeid i vestlige land og EU-land, er ikke et selskap som Temu immune mot slike utnyttende praksiser. Temu er en nettbasert handelsplattform eid av PDD Holdings, som også driver det kinesiske netthandelsnettstedet Pinduoduo. Selskapets leverandørnettverk omfatter over 80 000 leverandører, noe som legger til rette for millioner av små pakker som sendes til amerikanske forbrukere årlig. Plattformen er verdsatt til anslagsvis 100 milliarder dollar.
(https://selectcommitteeontheccp.house.gov/sites/evo-subsites/selectcommitteeontheccp.house.gov/files/evo-media-document/fast-fashion-and-the-uyghur-genocide-interim-findings.pdf)
Selv om det ikke er bekreftet om selskapet drar nytte av uigurisk slavearbeid eller ikke, finnes det bekymringer knyttet til selskapets etiske bakgrunn. Et Tel Aviv-basert selskap, Ultra Information Solutions, identifiserte minst 10 produkter på Temu som var produsert av eller solgt av virksomheter lokalisert i Øst-Turkistan, med uklare opplysninger om leverandørkjedenes opprinnelse.
(https://www.bloomberg.com/news/articles/2023-06-13/temu-sells-products-in-us-linked-to-forced-labor-in-china-s-uyghur-region)
Ifølge Select Committee on the Chinese Communist Party gjennomfører Temu ikke revisjoner eller driver et system for etterlevelse som skal sikre overholdelse av Uyghur Forced Labor Prevention Act (UFLPA). Den eneste oppgitte forholdsregelen er at selgere godtar standardvilkår på nettstedet som forbyr tvangsarbeid, uten noen eksplisitt henvisning til UFLPA, «Xinjiang» eller relaterte juridiske standarder. Temu innrømmer at selskapet ikke forbyr selgere å tilby produkter fra Øst-Turkistan. Komiteens funn viser også at Temu ikke har noe uavhengig system for å kontrollere om leverandørene følger UFLPA eller andre arbeidslover. Plattformens nåværende «compliance»-mekanisme bygger utelukkende på at leverandørene selv bekrefter etterlevelse gjennom deres Third-Party Code of Conduct, som er vag og ikke-bindende. Kort sagt finnes det ingen overvåkings-, revisjons- eller håndhevingsmekanisme som kan kontrollere leverandører eller forhindre misbruk. Et interessant funn som viser selskapets alvorlige mangel på åpenhet, er at Temu fremhever et offentlig rapporteringssystem hvor forbrukere eller tilsynsmyndigheter kan sende inn klager om brudd. Selskapet rapporterte imidlertid ingen klager knyttet til tvangsarbeid.
UTJD har kunnet ta noen skritt for å håndtere bekymringen rundt uigurisk tvangsarbeid ved hjelp av nyttige verktøy som åpenhetsloven, men det bør gjøres mer, ikke bare i det norske solcellemarkedet, men på tvers av alle bransjer i Norge. Uten robuste juridiske tiltak, sammenlignbare med USAs Uyghur Forced Labor Prevention Act (UFLPA), risikerer Norge å bli en dumpingplass for produkter som er avvist av land med strengere menneskerettighetsstandarder. Å prioritere strengere reguleringer er ikke bare et moralsk imperativ, men avgjørende for å være i samsvar med internasjonale normer for etisk innkjøp og selskapsansvar. Derfor bør Temu undersøkes nærmere, og Norge bør iverksette nødvendige tiltak for å gjøre sin del i å sikre at landet ikke forbruker produkter fremstilt ved hjelp av tvangsarbeid.
Vi oppfordrer norske forbrukere til å tenke kritisk over om etiske arbeidsforhold er ivaretatt i produksjonsprosessen for varer fra Kina. Vi mener at den norske staten må stille strengere krav til Temu og andre vareprodusenter i Kina: De må selv bevise at varene deres ikke er produsert ved hjelp av tvangsarbeid eller under arbeidsforhold hvor de som jobber på samlebåndet er grovt underbetalt. Den norske staten må sørge for at norske forbrukere kan kjøpe kinesiske varer med god samvittighet.
